Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Innenfor isoleringsfaget finnes det en rekke arbeidsoperasjoner og produkter som kan påvirke helse-, miljø- og sikkerhet, og påføre den enkelte isolatør skader. Vi kan dele skadene opp i 2 kategorier.

Akutte skader

• Kuttskader
• Fallskader
• Akutte allergiskader
• Øyeskader

Langtids- og senskader

• Hørselskader
• Løsemiddelskader
• Lunge- og luftveiskader

Etter oppfølging av akutte skader viser det seg at hovedtyngden av skader skyldes:

• Mangler på / ved verneutstyr og manglende bruk av verneutstyr
• Manglende sikring av verktøy på stillas
• Manglende sikring av stiger
• Datablad for kjemiske stoffer er ikke tilgjengelig
• Boring/klipping av plater som kan føre til øyeskade
• Fiber fra isoleringsmateriale kan irritere svelg og øyne

Fysiske forhold

• Støy
• Stillas og stiger
• Tunge løft
• Ugungstige arbeidsstillinger
• Lys og klimaforhold
• Arbeid med tynnplater/skarpe gjenstander

Kjemiske forhold

• Støv
• Løsemidler
• Epoksy, polyurethan og andre stoffer kan gi allergi

Kjemiske helsefare (fare ved løsemidler)
Kroppen kan ta opp stoffer gjennom hud, innånding og svelging. Løsemidler kan skade:

• Hjerne og nerver
• Øyne
• Luftveier
• Hud
• Hjerte og blod
• Nyrer og lever
• Forplantningsevnen

Akutte farer ved eksponering av løsemidler er ruspåvirkning, svimmelhet, hodepine og irritasjon på øyne og hud. I verste fall kan en eksponering over lengre tid medføre bevissløshet. Langvarig eksponering av løsmidler kan medføre skader i hjernen og i sentralnervesystemet. Selv om de akutte skadene kan være alvorlige, er det langtids og senskadene oppmerksomheten må rettes mot.

Løsemidler finnes i en rekke produkter benyttet innenfor isolerings- faget og da spesielt i tetningsmidler, fugemasser, brannhemmende belegg og spesielle isolasjonsmaterialer. Dette er produkter som kan gi senskader på sentralnervesystemet og allergier.

Toksologiske prinsipper

• Ved høyere dose blir effekten mer alvorlig
• Ved høyere dose kan flere bli berørt
• Mennensker reagerer forskjellig på en dosering på grunn av biologisk vsrisdjon

VOC (flyktige organiske forbindelser)

• Måles i gram eller liter
• VOC er organiske forbindelser som fordamper i atmosfæren
• VOC utslipp kan skade det ytre miljø

Produsenter eller importører av kjemiske stoffer og produkter som inneholder farlige kjemikalier skal utarbeide HMS - datablad og produkt datablad. Det er et krav i forskriften at alle firma som bruker kjemiske stoffer og produkter som inneholder farlige kjemikalier, skal ha etablert et stoffkartotek. Det skal også finnes sikkerhetsdatablad på norsk for alle produktene som skal benyttes.

Husk at det alltid skal være et HMS-datablad på arbeidsstedet når man benytter produktet. Databladene skal inneholde 16 obligatoriske punkt:

1. Identifikasjon av stoffet og av selskapet.
2. Fareidentifikasjon
3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler
4. Førstehjelptiltak
5. Brannslokkingstiltak
6. Tiltak ved utilsiktet utslipp
7. Håndtering og lagring
8. Eksponeringskontroll/personlig beskyttelse
9. Fysiske og kjemiske egenskaper
10. Stabilitet og reaktivitet
11. Toksilogiske opplysninger
12. Økologiske opplysninger
13. Instruks om disponering
14. Transportopplysninger
15. Regelverksmessige opplysninger
16. Andre opplysninger

Fra 1. juni 2015 ble alle kjemikalier klassifiseres og merkes etter CLP, som er et internasjonalt regelverk for merking av kjemikalier. CLP bygger på FNs globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier.

Helsefarlige:

• Meget giftig
• Giftige
• Etsende
• Helseskadelige
• Irriterende
• Eksplosiv
• Oksiderende

Brannfare (vurdert etter flammepunkt):

• Ekstremt brannfarlig
• Meget brannfarlig
• Brannfarlig miljø
• Skadelig for miljøet

«Administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfære» gir retningslinjene for tillatte mengder av de enkelte stoffer.

Ethvert produkt som benyttes innenfor isoleringsfaget skal være identifiserbart og merket.

Merkingen skal inneholde:

• Symboler og fareklasser
• Opplysninger om farer og nødvendige forholdsregler
• Den kjemiske sammensetningen
• YL gruppe (luftmengde som trengs for å fortynne dampene under adm.norm)
• Navn og adresse til produsent eller importør

Hvis produktene ikke er merket kan det skyldes at:

• Merkeplikten er forsømt
• Ikke merkepliktig

I de tilfeller hvor produktet ikke er merkepliktig skal dette opplyses på emballasjen. Er ikke produktet merket skal produsent / Arbeidstilsynet kontaktes før produktet tas i bruk.

Isocyanater er kreftfremkallende og finnes i herderen til polyuretan, man kan bli eksponert ved mangelfull bruk av verneutstyr. Ved oppvarming av polyurethan f.eks. ved brann eller varmt arbeid (sveising/sliping), dannes det blåsyregass.

Isocyanater kan gi flere symptomer. Vanligst er problemer med åndedrettet, for eksempel tett eller rennende nese, snue,irritasjonshoste eller neseblod. Hodepine forekommer også.

Man kan også få nedsatt lungefunksjon, noe som blant annet gjør at det blir tyngre å puste når man anstrenger seg.

Det kan være vanskelig å merke at man har nedsatt lungefunksjon, men det kan måles hos legen/bedriftshelsetjenesten.

I verste fall kan man få astma, og den vil man ha resten av livet.

Da vil man kunne få astma-anfall hver gang man kommer i kontakt med isocyanater. Astma kan også medføre at luftveiene blir mer følsomme for støv og lukter.

Isocyanater kan også forårsake kontaktallergi, dvs. eksem.

Symptomene kan melde seg mens du er på jobb, men det hender at de ikke opptrer før flere timer etterpå. Symptomene forsvinner ofte når man er borte fra jobb noen dager.

I tillegg til ventilasjon må vi bruke personlig verneutstyr for å beskytte oss mot epoksy og polyurethanprodukter.

• Riktige hansker som skal beskytte mot skarpe gjenstander, mot sprut og søl.
• Øyevern, tettsittende eller skjerm
• Åndedrettsvern, helst helmaske med frisklufttilførsel
• Tilgjengelige fasiliteter for personlig hygiene.

Farene ved støv

Støvpartikler mindre enn 5 microns kan trenge ned i lungene og i verste tilfelle kan dette medføre til kols eller lungekreft. Spesielt må en være oppmerksom mot støvpartikler fra kvarts og aspest. Isolasjonsmaterialer som inneholder disse bestanddeler er ikke lenger i bruk, men kan være installert på eldre anlegg, derfor skal man være oppmerksom på dette forholdet ved vedlikehold.

Støv – keramiske fibre
Mineralull og AES inneholder ikke støv-keramiske fiber, derfor er det anbefalt å bruke disse materialene. Isolasjonsmaterialer som frigir støv/keramiske fibrer har vært brukt tidligere, som brannisolasjon og til isolering av flater med høy temperatur. Ved bruk og eksponering (innånding) av overnevnte materialer kan dette forårsake kreft. Man skal være oppmerksom på at det ikke alltid har vært vurdert merkeplikt på bakgrunn av at dette er ferdig bearbeidet produkt. Materialene kan likevel medføre fare ved f.eks riving og kutting (støvdannelse)

Vernetiltak ved bruk av støv-keramiske fiber.

Det er viktig at man alltid bruker åndedrettsvern ved riving, bearbeiding eller montering av disse materialene. Følgende masker/filter skal benyttes:

• Helmaske med tilførsel av pusteluft eller tettsittende helmaske med P3 filter

Det er viktig at man arbeider/bearbeider varsomt slik at det dannes minst mulig støvpartikler fra materialene. Husk at det kan være andre i nærheten som ikke bruker beskyttelse da de ikke er kjent med faremomentene i ditt arbeid.

Området skal rengjøres, helst med industristøvsuger med HEPA-filter. Isolasjonsmateriale bør lagres tildekket og forsvarlig merket.

Når vi arbeider med produkter som avgir farlige gasser, damp eller fiber må du alltid benytte CE-merket åndedrettsvern. Det finnes tre ulike masker til dette formålet:

• Friskluftmasker
• Helmasker
• Halvmasker

Filter for gasser

Filter for støv

Kombinasjonsfilter

Støy er definert som uønsket lyd, og disse deles gjerne inn i to typer:

• Irriterende støy fra f. eks. ventilasjonsanlegg, vifte i PC-en og
• Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 dB (A) og impulslyd > 130 dB (C).

Arbeidsgiver skal sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Dette gjelder også i hvilken grad støy påvirker arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

Styrken måles i desibel (dB). En alminnelig samtale ligger på omkring 65 dB, mens et rop når opp i omlag 80 dB. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av for eksempel 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som lydeffekten av 80 dB.

Det er ikke bare intensiteten (lydstyrken) som er avgjørende for om en lyd er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir utsatt for den er også viktig. Derfor måles lydnivåer over tid. Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på samlet støyeksponering over en hel arbeidsdag.

Vi kan dempe støyen på ulike måter:

• Fjerning av støykilden dersom det er mulig
• Redusere støy ved at du isolerer/bygger inn støykilden
• Følg påbud om hørselvern, noen steder er det krav om dobbelt hørselvern.

• Stillas skal sikre sikkert arbeid i høyden
• Det må ha nødvendig styrke og stabilitet
• Det er satt krav til utførelse av arbeid i stillas
• Kun autorisert personell kan montere stillas

Kjennetegn til et godt stillas:

• Rekkverk
• Fastmontert gulv
• Gulv uten hull eller som spriker for å unngå objekter fra å falle ned
• Konstruert til å tåle maksimum last
• Stiger med tilstrekkelig styrke godt festet
• Maksimum 30 cm fra vegg dersom det ikke er sparkebord og rekkverk
• Tag /skilt som viser godkjenningsdato og belastningsklasse
• Sparkebord for å hindre personell og utstyr fra å falle ned

Farer ved arbeid på stillas:

• Rot på stillaset
• Stiger ikke sikret
• Ikke sikret festepunkt
• Svikt i fundament
• Manglende rekkverk
• Ikke godkjent merking

Internkontrollforskriften kom i 1991. Internkontroll er en bedrifts systematiske arbeid med å etterleve krav i lover og forskrifter og den skal fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen arbeidsmiljø og sikkerhet, samt forebygging av helseskader eller miljøforstyrrelser. Den skal også sikre at sikrer vern av det ytre miljø mot forurensning.

Bedriftens leder har ansvaret, men alle arbeidstakere skal medvirke. Når det blir utført tilsyn så sjekkes blant annet:

• Er alle kjent med risikomomenter, helsefarer og forurensningsfarer?
• Er det utarbeidet prosedyrer som forteller hvordan arbeidet skal utføres?
• Blir prosedyrene fulgt?
• Har bedriften etablert et avvikssystem som fungerer?
• Har bedriften kvalifisert personell til de ulike arbeidsoppgavene?

Arbeidsmiljøloven:

• Lov om arbeidsmiljø
• Arbeidstid
• Stillingsvern

Produktkontroll loven:

• Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester Brann- og eksplosjonsvernloven

• Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff
• Brannvesenets redningsoppgaver

Forurensningsloven

• Lov om vern mot forurensninger og om avfall

Kjemikalieforskriften

• Regelverket for klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer og stoffblandinger.

Forskrift om farlig avfall

• Forskriften gjelder oppbevaring, levering og håndtering av farlig avfall

• Flammepunktet er den laveste temperaturen en brennbar væske kan ha under normale forhold for å avgi damp i en antennelig konsentrasjon. Ved denne temperaturen kan dampen slutte å brenne når flammens kilde Flammepunktet avgjør hvilken fareklasse disse brennbare væskene hører til. Eksplosjonsfarlig atmosfære, blandingen av luft og gass/damp må ha nok oksygen og brannfarlig gass/damp for å kunne bli tent.
• Tenntemperatur, den temperaturen et stoff må varmes opp til for å antenne uten tennkilde
• Tennkilde, åpen ild, varme overflater, elektriske/mekaniske gnister